lørdag 19. februar 2011

Jeg blir så sint

Så ufattelig sint!

Helsenorge burde virkelig ta seg selv i nakken nå. Behandlingen av gravide og fødende har virkelig gått LANGT i feil retning.

Noe man som gravid nå må vite er:
Hvis man er urolig, da særlig de ukene før ordinær ultralyd, eller har på følelsen av at noe er galt må man ringe føden. Og til dem må man virkelig smøre på tykt for å få lov til å komme på sjekk. Hvis man ringer til legevakten får man nemlig beskjed om at man skal ta en paracet eller ringe fastlegen. Ringer man fastlegen og får til å få time samme dag eller dagen etter, tar de en blodprøve av deg for å sjekke HCG og gir deg beskjed om å komme tilbake for en ny blodprøve etter et par dager for å sjekke HCG nivået igjen. For har det steget er alt bra, og hvis det ikke har steget er babyen/fosteret ditt dødt. Dette må gravide kvinner gå å uroe seg for, gå i mange timer, flere døgn i uvisshet om det i det heletatt er liv i det lille barnet i magen.
Det er forkastelig!

Gikk gjennom det samme selv. Fikk en blødning i starten av graviditeten, var vel rundt 11 uker på vei. Ringte legen min og dro dit for en blodprøve på en tirsdag/onsdag, og fikk beskjed om å komme tilbake på fredag for ny prøve. Det var noen dager fylt med mange bekymringer og ingen svar. Jeg ringte legen noen dager senere (det var helg først) og fikk beskjed om at nivået var fint og høyt. Ingenting å bekymre seg for.
Takk og pris. Men, var de sikre på det da de snakket med meg i telefonen? NEI!
Morgenen etter våknet jeg av en telefon fra legekontoret. De hadde sett på testresultatene mine og jeg var ventet på Ahus snarest for en ultralyd. HCG nivået hadde ikke steget slik det burde sa de til meg, og la på.
Jeg ringte samboeren min som var på jobb, han tok den ikke, løp i dusjen (kunne ikke la være, med tanke på evt innvendig ultralyd vil man være nydusjet i det minste) hev på meg klær og løp ut døra. Mens jeg hastet mot bussen fikk jeg tak i samboer, og vi møttes på Ahus omtrent samtidig.
Etter et par timer på venterommet fikk vi komme inn, og fikk se vår lille engel for første gang. Frisk og fin var hun, og enda bedre, fikk da beskjed om at HCG nivået SKAL synke da man er rundt uke 12, det er normalt, og det skjer alle. De skulle sendt meg til Ahus med en gang, ikke sløst tid og resurser på bortkastede tester, ei heller la meg gå med den bekynringen så lenge.

Men dette er normalt i helsenorge, og mange gravide opplever dette, både med samme resultat som meg der alt var bra, og med budskap om at alt ikke var bra.

En annen stor bekymring for gravide er dette med overtid. Det sies at man ikke skal gå over 14 dager overtid, da skal fødsel settes i gang, men gjennomføres dette slik det skal? NEI!
Barn dør i mors liv, barn overlever ikke alt stresset de blir påført ved den bellastningen av å komme ut så sent, og det er totalt bortkastet! Så mange liv kunne, og BURDE blitt spart. Så mye sorg kunne vært unngått.

Kom over en historie ista, en gravid jente gikk og ventet ivrig på sin lille gutt, vesle Liam Sebastian. En frisk og fin liten gutt... Termindagen kom og gikk, uten at noe skjedde. 14 dagers grensa kom og gikk, 16 dager over termin startet de omsider fødselen. Fostervannet var grønt, og fødselen var hard. Pressriene hadde ikke effekt, og jenta ble liggende med dem lenge uten at vesle gutten kom ut. Og det til tross for at jordmødrene for ca 11 timer siden sett at fostervannet var missfarget. Men de gjorde ingenting.
Resultatet av dette, var at det kostet den lille gutten livet.
Han hadde svelget for mye fostervann, og levde ikke lenger enn 8 timer og 22 minutter.

Det er helt vanvittig at dette i det heletatt kan skje!!!
Er det virkelig slik at den fødende må KREVE at de starter fødselen den 14. dagen?
Er det virkelig slik at den fødende må KREVE at de for fortgang i fødselen når fostervannet er missfarget?
Er det virkelig slik at den fødende må KREVE keisersnitt da hun ligger der i timesvis uten at noe skjer?
JA, det er det. Men BURDE det være slik? NEI!!!

Dette er psykisk misshandling av norske kvinner, og drap av norske babyer.
Vi fortjener bedre.
Alle fortjener bedre.
Og i Norge har vi resursene og kunnskapen til å gjøre noe med det.

Så helsenorge, få den fingeren ut av ræva for svarte svingende. Nå er det nok!



Bloggen til den stakkars jenta, som ble frarøvet sin sønn på en så brutal og hjerteskjærende måte
http://grimsmo.blogg.no/1298036290_hvil_i_fred_min_kjre_.html?c=1298077875334

4 kommentarer:

  1. Synd du har opplevd dette! Men synes det er feil å si at det er slik helsenorge er! Vi har i utgangspunktet et meget bra helsenorge. Jeg har fått tre barn og har alltid opplevd å blitt tatt alvorlig når jeg har vært beymret; både som gravid og småbarnsmor. Håper du får bedre erfaringer videre.

    SvarSlett
  2. Hadde rettningslinjene blitt fulgt hadde det vært en ting ja, men de blir jo ikke det. Men det ser vi jo på historien til Liam Sebastian og andre barn som han at de ikke blir.
    Man skal starte fødselen 14 dager over termin. Hvis fostervannet er grumsete skal babyen ut raskest mulig, og om det da blir naturlig fødsel eller keisersnitt bør jo da komme ann på hvos langt ut i fødselen man er og hvor stresset barnet er.

    Ellers stemmer jeg absolutt for tidlig ultralyd, ikke fordi man da kan ta abort om man ikke er fornøyd med det man ser, men fordi det sparer den vordende mor for uendelig mange bekymringer! Da spesiellt førstegangsfødende og de som har dårlige erfaringer fra tidligere svangerskap

    SvarSlett
  3. Uff, det er utrolig kjipr å gå og bekymre seg når man er gravid. Det som er enda kjipere er alle de gravide som sitter igjen med følelsen av at bekymringene deres ikke er blitt tatt på alvor!

    (tusen takk for den kjempefine kommentaren du la igjen på bloggen min! Du har da ordnet deg ganske bra du også :) )

    SvarSlett
  4. Bekymringene man som gravid har blir jo ikke tatt på alvor, har hørt om så mange tilfeller, både da det har gått galt, og da det heldigvis har gått bra...

    Ja jeg føler jeg sitter godt i det :D Men en ting du har, som jeg IKKE har, er et yrke... En trygg jobb du trives i... Jeg vet hva jeg vil, jeg vet hva jeg kan, og jeg vet hva det sansyneligvis ender opp med. Og ingen av de tingene er det samme... :/
    Men det ordner seg :D

    SvarSlett