tirsdag 13. juli 2010

Nei hun er ikke din, hun er min!

Tenker litt på dette med "min"... Er det hormoner som styrer tro?
For meg blir det helt feil hvis andre enn Ivers og meg selv kaller vesla for sin, hun er jo vår, og bare vår!!
Leser andre gravide skrive det samme, klage på det samme, og fortelle at de har hugget hodet av spesielt kommende bestemødre som har kalt den vesle for sin, er dette virkelig vanlig? Og hvis det er vanlig, hvorfor insisterer andre på å kalle babyen for sin da?
Da man tenker over det er det jo egentlig en ganske så absurd ting å bli sint for, hun er jo vår datter, men hun er også 4 andre sitt barnebarn, 3 andre sitt tantebarn osv
Man skulle ikke tro det, men denne eiertrangen er sterk!
Har bitt av hodet på min egen mor mer enn en gang for å ha kalt vesla sin, og neste gang hun sier "pass på deg selv og jenta mi" kommer jeg antagelig til å bli like sinna igjen, til tross for at jeg vet det er helt teit og uten betydning....
Gravide kvinner <3

2 kommentarer:

  1. Hm. Du skjønner at du kanskje er litt urimlig? Ikke dårlig. Ja du har bitt hodet av meg mange ganger, det er helt sant

    SvarSlett
  2. Ja, men samtidig så burde du skjønne at det er en _veldig_ dårlig idè å si sånt. Det er jo en ganske teit ting å bli sint for ja, men jeg blir like sint da du sier det uansett, og da hadde det jo vært lurt av deg å la være hehe hvis ikke kan du rett og slett takke deg selv!

    SvarSlett