Jobbsøking som mamma

Den dagen permisjonen min er over, og pappa permisjonen starter, er jeg arbeidsløs!
Så nå må jeg virkelig komme meg i gang med denne jobbsøkingen.
Min arbeidsplan:

Mandag: Finne frem papirer, dokomenter og datoer på de forskjellige jobbene og skolene jeg har hatt.
Tirsdag: Skriv ny og bra CV
Onsdag: Skriv en åpen søknad
Torsdag: Let på nettet etter jobber
Fredag: Gå innom _minst_ en barnehage med søknaden.

Og denne planen må jeg holde! For hvis jeg utsetter, kommer jeg til å fortsette med det frem til det er for sent og jeg ender opp med 60% inntekt.
Etter det må jeg innom minst en barnehage til hver dag, og da det ikke er flere barnehager igjen i områdetstarter jeg med butikkene. Først på senteret, de "spennende" butikkene, og om jeg ikke får napp, kryper jeg til korset og går i matbutikkene.
Jeg jobbet to år som kasserer i den butikken som frem til sist sommer var den største Rema 1000 i Norge. Og jeg trivdes med det!
Så jeg ser på det å få butikkjobb som lett. Kanskje stygt sagt? Hva syntes du?
Men jeg er et funn! :D Har man ikke selvtillitt, er villig til å ta i et skikkelig tak eller 10, og går den ekstra milen har man ikke sjans i mine øyne...

Skal holde dere oppdatert om hvordan det går, eventuelle intervjuer, og evt jobbtilbud :)

Jeg er litt nervøs før alt dette. Jeg er tross alt en mor nå, jeg er ung, har samboer og et barn, så på det settet er jeg ikke en veldig tiltrekkende jobbsøker. Å ha barn betyr at man garantert kommer til å ha fraværsdager grunnet sykt barn.
At jeg er ung og har en samboer betyr at det er "risiko" for at jeg kan bli gravid igjen, kan være syk i graviditeten ,trenge tilrettelegging som går på de andre ansattes bekosting, og være borte i 10 mnd permisjon.
Til gjengjeld har jeg vokst veldig mye.
Å bli mor gjør at man må lære multitasking.
At jeg er i et godt forhold betyr at jeg kan snakke om ting og tar hensyn til andre.
Jeg er ikke den samme personen nå som jeg var for to år siden, ikke den samme personen som jeg var for et år siden heller.
Jeg har mer ansvar, og jeg har ting i livet mitt nå som er viktigere enn meg selv. Min evne til å forsørge min datter, betyr veldig mye for meg, og jeg ville ikke gjort noe som risikerer den evnen!

Så jeg krysser fingrene :) Ingenting er gratis