Hvor har tiden blitt av??

Jeg har vært verpesjuk siden jeg var 16, og lest massevis av bøker, er det en serie om barn og fødsel på tv følger jeg med på den, er det barn i nærheten har jeg garantert sett det og smeltet, hører jeg babygråt i en butikk leter jeg nærmest etter kilden, jeg har passet alle barna i familien og barna til venner så mye jeg har hatt mulighet til.

Men, det har aldri vært et alternativ å få egne barn, siden jeg ikke hadde rette livssituasjon til å oppdra en litten en på en bra nok måte.. Ikke en bra nok bo situasjon, ingen kjæreste jeg hadde tro på at kom til å holde, ikke økonomi osv osv men vips kom den rette mannen, en stabil jobb (trodde jeg i allefall hehe butikken hadde vært der i 20 år, men 4 mnd etter jeg startet der fikk vi beskjed om at den skulle rives og da var jeg allerede gravid) en fin leilighet og generelt sett et herlig liv :D

Spira satt veldig raskt, og om 8 mnd skulle vi bli foreldre... I starten var jeg kjempe gira, ville at tiden skulle fly, men så mistet jeg jobben, samboeren min sin jobb gikk konkurs, og vi fikk beskjed av huseierene om at de absolutt ikke hadde noe ønske om å ha oss boende da vi skal ha barn... Men vi hadde i allefall god tid, samboeren min fikk ny jobb, og vi fant en ny leilighet som vi flytter inn i på torsdag, dvs om ca 35 timer!

Føles ut som om jeg akkurat passerte den magiske uke 12 grensa, og så andre skrive de var 25/27/30 uker på vei, at de var skikkelig gravide, mens jeg var bare litt gravid. Følte meg nesten falsk, som om det hele var en løgn, at det ikke var noen bebis i magen min...
Og nå sitter jeg her da, 27 uker på vei, pupper som lekker og mage som stadig ligner mer på et kart over Europas elver, vesla sparker så magen hopper, det meste utstyret er kjøpt og pakket ned og det er 93 dager igjen til termin... 3 mnd... Så skal jeg bli mamma!!

Man går gjennom masse følelser og uendelig mange tanker da man er gravid, og den nyeste følelsen er veldig merkelig! En blanding av sjokk, redsel, glede og at alt er helt absurd :P
Men en ting er jeg helt sikker på!
Hun skal bli et høyt elsket barn, lykkelig og trygg, med alt hun trenger og ingen bekymringer. Hun skal få alt som betyr noe her i livet, og alt jeg ikke hadde selv...