mandag 30. august 2010

Video av magen da lillemor er våken

Så slik ser det ut da hun er våken ja :) Hun pleier å ligge stille så fort noen tar på magen, eller med en gang jeg tar frem kameraet, som om hun kan sanse det hehe men natt til i dag var hun samarbeidsvillig!

Det sies at babyene er roligere på slutten, fordi de har lite plass å bevege seg på. Det stemmer ikke i vårt tilfelle! Hun er like aktiv som alltid, og vi har i dag nøyaktig 1 mnd igjen til termin... 31 dager! Helt rart å tenke på igrunn, hun er ferdig der inne egentlig, den siste tiden kommer hun til å bruke til å legge på seg :) Bli kjukk og go'

tirsdag 17. august 2010

Da er vi 34 uker på vei



Så sånn er magen! :)
Den begynner å bli tung nå, klønete å komme seg ut av senga, og bekkenet knirker og knaser :P Veldig sjarmerende lyder!

Om vesla:
Vekt: 2300 g
CRL: 30 cm
Full lengde: 41 cm

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 32 uker gammelt. Nå flyter det ikke lenger, men hviler i livmoren.

Øynene åpnes når fosteret er våkent, og lukkes når det sover. Øyefargen er vanligvis blå uansett hva som blir den endelige fargen fordi pigmenteringen ikke er ferdig ennå. Endelig utvikling av øyefarge krever at øyet blir utsatt for lys, og det kan ta flere uker etter fødselen før barnet får sin endelige øyefarge. Fingerneglene begynner nå å bli så lange at fosteret kan klore seg selv.




torsdag 5. august 2010

Svangerskapskontroll 32+2

Slik vokser livmoren!
Var hos jordmor i dag, og vekta har gått opp 700 gram siden sist jeg var der, det er 4 uker siden, så kunne jo vært verre :) Men når det er sagt har jeg nå gått opp til sammen 9 kg, 8 kg og 900 gram for å være nøyaktig... Er ikke barebare nei!

Ellers er blodtrykket tilbake til der det lå før...
BLODTRYKK
uke 18: 110/65
uke 24: 110/70
uke 28: 120/70
uke 32: 110/70

man kan se hvilken uke vi flyttet og malte en hel leilighet ja haha

Da jordmor kjente etter hvordan vesla ligger ble hun visst irritert der inne! Kom noen protest spark, og pulsen føk opp hehe hun lå med hodet nedover, men ikke festet. Dvs HB.
PULSEN TIL VESLA
uke 18: 142
uke 24: 148
uke 28: 144
uke 32: 156

Ganske klart signal ja haha jordmor sjekket pulsen hennes rett etter hun hadde sjekket leie...

mandag 2. august 2010

Å knytte bånd til den lille

Fra jeg fant ut at vi ventet barn tok jeg det som en selvfølge at jeg kom til å snakke med magen, drømme om babyen, lengte etter å få henne i armene og føle en sterk kjærlighet til dette lille vesenet allerede før fødsel.
Slik har det absolutt ikke vært. Før meg føles det helt unaturlig å snakke til magen min, de eneste gangene jeg faktisk gjør det er det for å kjefte!? da hun sparker på ubehagelige steder eller bare veldig hardt.

Jeg drømmer svært sjeldent om fremtiden, og har kun hatt to drømmer som har hatt noe med babyen å gjøre, den første der hun allerede var født. Jeg tuslet rundt på kjøpesentere med henne på armen dagen lang. Hun ble aldri badet, skiftet bleie på, ammet eller noe av det som er naturlig med en liten baby. Gikk kun rundt på kjøpesenteret dagen lang. Og hun var en gutt hehe
Drøm nummer to var om fødsel, den var heller ikke særlig logisk! Jeg var innlagt på sykehuset og fødselen var i gang, til tross for at jeg ikke hadde rier eller smerter av noe slag. Jeg fargela en boble med energi, fylte ut et skjema og brukte resten av drømmen på å surre rundt på sykehuset på jakt etter en pumpe for å pumpe opp en fødeball. Og det var igrunn hele drømmen!

Jeg har altså ikke hatt en eneste drøm om det å faktisk være mor, ingen drømmer der jeg ser henne for meg, eller ser for meg fremtiden vår som familie.
Jeg har heller ikke lengtet etter å få henne ut. Jeg har nytt graviditeten, slappet av og slappet av med de daglige stundene. Morgenene starter med at jeg legger meg på sofaen med noe å drikke, og ser på magen. Det tar henne kanskje noen få minutter, men hun våkner alltid og lager leven der inne. Jeg elsker å kjenne bevegelsene hennes, hun er barnet mitt, og jeg har henne med meg hele tiden. Jeg kan stryke på henne gjennom magen, og jeg tenker på henne nærmest konstant, men har fortsatt luksusen av å kunne sove så lenge jeg vil, og generelt sett gjøre hva jeg vil, når jeg vil. Ingen forstyrrelser og ingen krevende oppgaver... Akkurat nå har jeg både pose og sekk, hvorfor skulle jeg ønske å oppgi det?
Om kjærligheten er på plass kan jeg igrunn ikke bedømme. Jeg har et sterkt beskyttelses trang ovenfor henne allerede, og jeg nyter å kjenne henne bevege seg og vokse, men jeg vil at hun skal holde seg i magen en god stund til.


Jeg er nå 31+6, i morgen er jeg 32 uker på vei og 8 mnd på vei. Så er ikke all verdens lenge igjen til hun kommer. Og jeg håper jeg vil føle meg ferdig med graviditeten innen den tid! Jeg har lyst til å lengte etter fødselen og det å bli mor, og jeg håper jeg vil være en av dem som automatisk smelter ved synet av sitt eget lille skrukketroll. Men man vet jo aldri før man faktisk er der!
Jeg håper også at jeg ikke får noen depresjon, jeg håper ammingen går som det skal, jeg håper hun vil være helt frisk, jeg håper hun har et godt sovehjerte, jeg håper vi faller lett inn i rollene som mor og far, jeg håper veldig mye!
Men inntil hun kommer ut og vi finner ut av alt dette skal jeg nyte det å sove til klokken 12 og labbe rundt hjemme en hel dag hvis jeg føler for det!

mandag 26. juli 2010

Lille bølle

Det var det hun var i natt ja!
La meg for å sove, men det var visst ikke vesla enig i. Skulle likt å visst hva hun drev med, men kjentes ut som om hun prøvde å rømme gjennom navlen min! Presset seg lengre og lengre ut, føltes ut som om hele magen var på vei til å sprekke! Ikke akkurat deilig nei...
Stelte meg på alle 4 i senga med magen hengende nedover i håp om at det skulle hjelpe, men gjorde det det? Å neeeeeeeeeida :P Bestemt liten frøken dette her ja... Så snart jeg la meg ned igjen fortsatte presset...
Merker veldig godt at hun begynner å bli stor der inne ja... Sparker og romsterer masse, men holder seg stort sett på høyre side av magen slik hun har gjort hele tiden... Kommer hun til å legge seg med hodet ned snart tro? Har følelse at at hun noen ganger ligger på skrått med hodet nedover og andre ganger på tvers i hele magen, men har ikke fått et eneste ribben spark enda så rett opp og ned tror jeg ikke hun ligger...
Skal til jordmor neste torsdag så kan spørre henne om å kjenne etter da :)

Ellers har det ikke skjedd stort i det siste! Begynner å vende meg til å bli kalt kjukka og bolla av folk, men til dere jenter som kaller meg det, bare vent for så snart dere sitter der med kulen på magen selv skal jeg finne på artige navn til dere også!! ^^

Jeg er fortsatt sykemeldt, og mottar en gang i blant penger av nav... Jeg er faktisk imponert over deres evne til å surre til ting! De er veldig dyktige til det.... 3 ganger har de til nå "mistet" inntektsopplysningene mine. 4. gangen jeg skal motta penger av dem, og 4. gangen pengene ikke har dukket opp. Så nok en gang blir det å ringe dem daglig for å forsøke å ordne opp i ting.
Utbetalings datoen denne mnd var den 23, og den 22. var jeg hos dem med ny sykemelding og snakket med dem, iom at vi har flyttet spurte jeg mannen i skranken 3 ganger om de hadde alle opplysninger og papirer de trenger. Han sjekket på dataen og jada, alt var i skjønneste orden.
Men men, pengene kommer nok før neste helg hvis jeg maser nok på dem hehe nav <3